Gamlekara
Krohn & co våknet til en ny vår med platesalget til Übermensch (2007) og oppfølgeren er klar, den 11. i rekken. Musikalsk har de blitt dorskere og lettere til sinns med årene. Det starter så flott med ´Zeppelin kloningen «Rocker», som er slepen og seig. – Kjøp billett og stell´ deg i kø, harru´ flaks, fårru´ se meg dø, synger Michael om livet som rockelegende. Det tunge og mørke bandet vi opplevde på 90-tallet ser ut til å være en saga blott. Raga vil forbli synonymt med rock, men det er de rolige låtene som skinner best. Det er mulig de synger fra hjertet i «Dyr i Drift»: – noen gang savner jeg den tiden da alt var så ukomplisert. For selv om jeg sitter igjen med følelsen av at den gamle strofen «Det er best å være streit» denne gang har innhentet dem selv, har de snekret sammen et fint album med to-tre svake sanger. Leflingen med britisk indierock i «Nerd» og «Snegle» er ikke allverden, men de glemmes raskt når Raga førstkommende lørdag spiller de gamle klassikerene på Bingo´n.
Terningkast 4
