Portishead «Third» plateanmeldelse

Grøsseren

”Third” er ei plate man knapt kan danse, synge eller spille luftgitar til. Du tvinges ubønnhørlig tilbake til havnebyen Bristol. Det høres ut som et britisk 50-talls jazzband som har strandet i Berlin og mistet forstanden, glemt alt som heter bee-pop og gale soloer. Det er nedstrippet. Kaldt. Sparsommelig. Under ”We Carry On” og ”Small” drønner ekkoet av Gang Of Four og Birthday Party. På platas absolutte høydepunkt, ”Machine Gun”, kryper Einstürzende Neubauten og Kraftwerk oppover leggene. Likevel er det de avdempede og såre sangene som preger ”Third”. Dagens definisjon på kule sanger er totalt fraværende. Ingen introer som smeller. Ingen refrenger å nynne på. Ingen Timbaland- eller Neptunes-rytmer å riste rumpa til. I stedet er det mørkt og kaldt. Ømt. Vakkert. Med en nerve man sjelden opplever. Som en grøsser man ikke greier å tvinge seg bort fra, fordi man har blitt sugd inn i stemningen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s