DDR på Bingo´n

DDR svikter aldri

Atle «Atilla» Antonsen fikk gleden av å oppleve et utsolgt Bingo´n i barndomsbyen på sin politiske signingsferd med coverbandet DDR.

Akkurat som i filmen «Apocalypse Now» hvor en landsby skal svøpes inn med napalm, åpner også DDR kvelden med å svi av Richard Wagners «Valkyrien». Som en byråkratisk delegasjon fra tidligere Øst-Tyskland entrer de scenen med vannkjemmet hår, bart og håpløse grå dresser. Her skal ikke individet fremheves, det er det sosialistiske felleskap som dyrkes. Berit «Beritz» Boman legemliggjør bildet av den tyske, fruktbare og sexy kvinnen i et vulgært antrekk av lakk og nettingstrømper. Rød trutmunn og naturlig blond. Slik er kvinnen som skal føde nye sosialister og bringe sitt land til nye triumfer.

Frank Zappa stilte spørsmålet «Does humor belong in music?». I Norge er det kun Black Debbath som greier å blande humor med høy musikalsk kvalitet. I de fleste tilfeller lider musikken på bekostning av humoren. Man blir som oftest vitne til et standupshow med bakgrunnsmusikk. Eller en revy med fokus på populærkultur- og musikk. Slik som denne kvelden i Lillehammer.

Med et par album og noen få singler på samvittigheten, har DDR funnet tiden moden for å gi ut samlealbumet «Das War Das». En grei unnskyldning for å vekke til live en gammel gamp og å spre det gale budskap. Antonsen og Golden svikter aldri. DDR er informative, tilbakeholdne og punktlige. «Atilla» informerer ryddig mellom hver låt hvilket nummer i rekken den er. Det er denne kjølige tonen som har blitt Atle og Johans kjennemerke, og med DDR strekker de strikken enda lengre. Bandet er mimikkløst og det er kun den tyske ideal-kvinnen i nettingstrømper som smiler. Men Beritz er så smørblid der hun synger og åler seg rundt mikrofonstativet at hun tar igjen for alle.

En «Best Of»-turné er en billig affære siden man slipper å øve inn nye sanger og man kan kopiere settet fra forrige turné. Hovedvekten er DDE-coverne som til det kjedsommelige introduseres med «nå skal vi bevege oss til trønderlag». Kilevolds «Livet er for kjipt» (Das Leben ist zu schlecht) som i følge Johan «Junghanz» Golden vil fortone seg som en drømmetilværelse for en øst-tysker, spilles derfor i en gla´køntri-versjon. Og med tysk presisjon får vi de fleste sangene de har spilt inn. Det blir gjenhør med «99 Luftballons» som de fremførte under Gullfisken og som får publikum til å strekke armene i været og klappe taktfast. DeLillos «Tøff i pyjamas» (Scharf im Schlafanzug), Jannickes «Svake menneske» (Schwache Menschen) og Raga Rockers «Noen å hate» (Jemanden zu hassen). Alt fremført i vesentlig dårligere versjoner enn originalene, men med tyskernes umiskjennelige heroiske selvbilde på at de kan best. For dette er humor og show til massene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s