Shit City konsertanmeldelse

I flammer

Shit City gjestet Lillehammer med sitt rykende ferske album. Et utsolgt Felix fikk oppleve et rutinert, men samtidig et søkende åttemanns-orkester på veien til noe større enn summen av seg selv.

Fredag er den beste helgekvelden. Timene hvor helgens forhåpninger ennå er jomfruelige og mandagsmorgen en vag silhuett. Denne helgen starter med at byens egne, Shit City, kommer rullende inn og kliver opp på scenen. Det er fest og moro. Men de har også en sterk understrøm av blå toner som minner oss om at ingenting varer evig. At kjærligheten er skjør og at livet må leves akkurat nå. Du må enten brenne eller la være å leve. Ekspander eller dø. Shit City brenner for Lillehammer denne kvelden.

Felix er konsertlokalet for intime øyeblikk. Det er stedet hvor man, hvis ønskelig, får svetten fra bandet dryppende ned på kroppen. Shit City har tidligere svettet godt i disse lokalene. Men denne fredagen var de godt ute i settet før armringene ble mørke og pannen blank. De har blitt noen «hunde-år» eldre med det selvtitulerte andrealbumet. Mer rutinert. Fra å bjeffe og ule seg gjennom hele kvelden har de blitt mer økonomiske. De avventer, og har færre, men kraftigere bitt. Den snøtunge fredagsnatta ble tonesatt av et søkende band som har forstått at melodiene står på egne ben. De lever sitt eget liv så lenge de fremføres med hjertet. Det ekstra trøkket de skaper, sprøytes først inn der improvisasjonen starter. Og magiske musikalske øyeblikk skapes.

Dette er oktettens andre spillejobb på denne turneen og de er overraskende godt samkjørte så tidlig i sin episke reise mellom fjell og fjorder. Flere av de nye sangene er gamle kjenninger for pulikum som også deltok forrige gang bandet gjestet Lillehammer. Sangene er de samme, men fremførelsen endrer seg stadig for de som liker detaljer. Det er variasjoner av samspill, koringer eller tilnærmingen til melodien. Det spilles mindre, men det skapes mer lyd. Mortons (Morten Lunde) gitarspill minner i større grad enn tidligere om jazztrompetisters sparsommelige salver. Han varierer mellom å plukke med fingrene, stryke eller å slå på strengene. Og de andre syv musikerne følger på. Der de tidligere spilte gjennom sangene sine, søker de nå i større grad ulike konturer for hver sang. Rammen er noenlunde den samme som tidligere, sørstatsrock og country-toner. Men uttrykket er mer variert.

Tilnærmingen til publikum har derimot ikke endret seg mye. Det kommuniseres lite utover det musikalske og de frir ikke om gunst. Hvis de er interessert, så er det mye å gå på. Publikums behagelige applaus og volum kan skrues høyere opp. Men som Guro sa, én av kveldens betalende, «Vi er ikke her for å ha det trivelig, men for å høre på god musikk».

Advertisements

One thought on “Shit City konsertanmeldelse

  1. Hei.
    Det var fin kritikk av et band som fortjener mye og god omtale. Vi var sjøl på konsert og hadden en meget trivelig kveld. De representerer en musikksjanger som er langt fra den liste og idolpopen som i dag preger hit-listene. Bandet har vokst veldig kvalitetsmessig siste år. I tillegg til det å skrive egne låter, scorer de stort på sine live-forestillinger. Litt forunderlig at de får så lite mediaoppmerksomhet lokalt, når 6 av bandmedlemmene er Lillehammers egne bysbarn.
    Har derfor en innstendig anmodning om at du setter din anmeldelsen inn i GD. På forhånd takk.
    Hilsen fra en som har sine bein godt plantet i sein 60 talls og hele 70 tallet musikkeldorado.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s