Datarock «Red»

Hopp & sprett

Bergensbandet lager dansemusikk blandet med rock og oppfører seg som rockestjerner på scenen. Ikke ulikt slik Happy Mondays gjorde det på 90-tallet. Snurrig Devo-influerte dansemusikk, fremført i røde treningsdresser og store, svarte solbriller. Vokalisten låner mye av David Byrne. Så stor er beundringen at teksten i låta «True Stories» består kun av Talking Heads låt-titler! En liten hyllest til David Bowie smetter de dessuten inn i «Amarallion» hvor de korer «Ch-ch-ch-changes». Det fungerer bra når de spiller dansbar funk som på låta «The Pretender» der den kvinnelige vokalen fiffer herlig opp. Fredriks begrensinger som vokalist som gjør «Red» unødvendig monoton. Dessuten er det ujevnt. «Do It Your Way» føles uferdig. «New Days Dawn» er malplasert. Men på vei oppover finner man den Bob Hund-aktige instrumentalen «In The Red». Oppturene står «The Pretender», platas beste spor «Not Me» og singelen «Give It Up» for. «Red» hopper og spretter. Albumet minner meg om en unge som hopper rundt i godtebutikken og forsyner seg grådig. Men når alt smelter i munnen var nok idéen bedre enn hvordan det faktisk smaker. Alt i alt minner «Red» mye om deres opptreden i Lillehammer tidligere i år – tidvis underholdende, men for det meste ensforming og kjedelig.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s