Rancid «Let the Dominoes Fall»

Låst i lenker

Utgangspunktet for Rancid er litt håpløst. Har man skrevet de klassiske pønk-skivene «…And Out Come The Wolves» (1995) og «Life Won´t Wait» (1998) så vil de henge over bandet som et spøkelse. Med det retningsløse «Indestructible» (2003) var det ikke bare jeg som tvilte på at Rancid skulle komme tilbake. Med «Let the Dominoes Fall» så forsøker de i hvertfall, men den viser til fulle hvor vanskelig det er å lire av seg enkle og klassiske sanger og fylle et album av rang. Rancid briljerer når de blander ska/reggae/pønk; men i 2009 må de se seg slått av Green Days knallesterke «21. Century Breakdown» som GD tidliger i år rullet en sterk femmer til. Deres syvende album har flere gode stunder; syng-med «Last One To Die»; ska-låta «Up Tp No Good» og ikke minst tittelsporet. Dessuten er Rancid en sann glede når de lener seg tilbake og lar dub-influensene tre frem gjennom jazztobakken i låta «That´s Just The Way It Is Now». Midtveis kommer blant annet poppunk sporet «The Bravest Kids» som godt kunne vært utelatt og etterfølges like svakt med giddaslause «Skull City». Mulig  Bad Religions Brett Gurewitz produsent-jobb har fått maksimalt ut av bandet; men det skinner ikke slik de gjorde på 90-tallet. Rancid vil instinktivt bite deg til blods, men istedet blir de stående å rive og slite i kjettingen de har lenket seg fast til.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s