Wilco «s/t»

Utsøkt

Jeff Tweedy med mannskap har igjen spilt inn et album som er verdt å bejuble. Han skriver sanger fordi han må, ikke fordi han kan. Ingen store overskrifter følger bandet; nærmest ubemerket sniker de seg rundt. Det å skrive de gode sangene er målet. Deres syvende album viser et bunnsolid, selvsikkert og avbalansert band som elsker rock. Like staut og rolig som kamelen som er avbildet på coveret. Her er alt. Men du bør dedikere vår tids mest verdifulle valuta – tid. For «Wilco» gir deg ikke umiddelbare svar.

Selv har jeg latt «Wilco» følge meg i sommerferien og for hver gjennomlytt har den vokst seg større. Som band er Wilco inspirert av et vidt spekter av artister, samtidig som ekkoet etter Uncle Tupelo gjaller. Alt fra den ELO inspirerte «You Never Know» og over til sukkersøte «You and I» der Jeff synger duett med den kanadiske Feist og som fører tankene tilbake til 1999 og deres egen «Summerteeth». Men de har også en mørkere side; «Bull Black Nova» og sanger som «Solitaire» som gjør at merkelappen «alternative country» fortsatt gjelder. Det er dualiteten mellom melankolien og tungsinnet i dyp kontrast til deres lystigere sider som er deres Jedi-kraft.

Advertisements

Moby «Wait For Me»

Åndelig og sanselig

Nysgjerrighet førte Moby til superselgeren «Play» og nysgjerrighet førte ham videre. Man vet aldri helt hva man får fra ex-pønker, vegan, produsent, DJ og techno-artisten. Som nettmagasinet Pitchforkmedia skrev, så får alle innkjøpere av musikk til bilreklame en lett dag på jobben når han gir ut plate. Det er drømmende, tidløst og atmosfærisk. Og selv om han er kristen, ytrer seg liberalt om narkotika og hatt en pornostjerne til kjæreste så sier salgstallene at enten bryr vi oss ikke om hva han sier, eller så er det håp for fornuften.
«Wait For Me» er spilt inn hjemme på soverommet. Denne gangen er det venner og ikke superstjerner som gjesteopptrer. Han uttalte at de er hyggeligere å jobbe med enn de med stjernestatus. Og såpass flinke venner har han at man ikke savner en Dido, Timberland eller Sophie Ellis Baxter til å kaste glans over sangene hans. I det hele er «Wait For Me» nedstemt og rolig og med det karakteristiske lydbildet bestående av mange lag med samplinger og store synther. Moby er kjent for sin beundring av Joy Division og lar det skinne gjennom på «Mistake» hvor han synger «Dont´hurt me again‚ don´t touch me again» med en tristhet og bitterhet i stemmen. Og sammen med det faktum at David Lynch har laget musikkvideoen «Shot In The Back Of The Head» gir det en pekepinn hvor Moby tar oss. Det er følelsen av at «Wait For Me» egentlig er filmmusikk, skrevet for å underbygge en stemning og ikke skrevet for å få klemt inn flest sanger på Topp-20 lista. Men er innkjøperne av bilreklame-musikk på jobb, så kan det bli mange turer innom salgslistene verden over.