Sunn O))) «Monoliths & Dimensions»

Det sorte intet

Drone Doom-kongene holder ironisk nok et høyt tempo med sine utgivelser. Avantgardistiske sirup-toner sprengt gjennom bass-høytalere så volumiøst at publikummet får fysisk ubehag når de spiller konserter. Gjennom sine tidligere utgivelser har de slept seg gjennom mange temaer og lydkoalisjoner. De er like rastløse på sitt syvende album med Attila Csihar (Mayhem) som fast gjest ved mikrofonen i sitt søken etter den perfekte frekvens. Stephen O´Malley og Greg Anderson inviterer med seg spennende samarbeidspartnere som utfordrer bandets monotoni. Blant annet gitarist Dylan Carson (Earth) som er en stor inspirasjonskilde for bandet, samt Eyvind Kang som for rockeelskere er kjent for sitt samarbeid med urokråka Mike Patton. Til tross for at tempoet er på linje med ei lus og tonene er alt annet enn muntre; er «Monoliths & Dimensions» som et friskt pust i 2009.

Fri for populærmusikkens konvensjonelle løsninger fortsetter de å gi gass på vei ut i det sorte intet. Allikevel greier de å kjøre rundt seg selv i løpet av albumets 50-minutter og fire spor. Følelsen av gjentagelse er påfallende, selv om bandet er er inne i en kreativ periode med albumene «Domkirke» (2008) og «Oracle» (2007). Avslutningssporet «Alice» som er en hyllest til Alice Coltrane er albumets mest spennende, samtidig a-typisk for Sunn O))). Her setter den legendariske jazztrompetisten Julian Priester setter premissene med sine melankolske toner og vrenger «Monoliths & Dimensions» av veien og rett mot det sorte hull.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s