Mew «No more stories Are told today I’m sorry They washed away No more stories The world is grey I’m tired Let’s wash away»

Tredelt moro

Norge har Lukestar, mens danskene kan skilte med Mew. Mannlig falsettvokal, tynne og klimprete Telecaster gitarer og orkestrale arrangement. Og ikke minst den filmatiske innfalsvinkelen til komposisjonene, slik Sigur Ros og tildels The Arcade Fire arbeider.
De fire første sangene inneholder de beinsterke og spennende singlene «Reperbeater» og «Introducing Palace Players» som har hatt høy rotasjon på Petre. Man regner med at Mew brenner av all kruttet i begynnelsen av albumet, slik Paperboys gjør på «The Oslo Agreement». Men dengang ei. «No More Stories…» deles naturlig inn i tre bolker av to pausemusikk-spor med tittelen «Intermezzo 1» og « Intermezzo 2». Del 1 er sugende og kjapp, mens del 2 innledes med en serie av rolige sanger. Både «Silas The Magic Car» og «Cartoond And Macrame Wounds» er begge stillferdige sanger man forventer å få på et Mew album. Mot slutten av del 2 skrus tempoet opp, men flater ut igjen i det del 3 tar over. Underveis svinger de innom ulike tematikker‚ som Kraftwerk-synthene i «Tricks Of The Trade», men alltid med store klangflater og den lyse vokalen som den røde tråden. «Hawaii» er et av flere høydepunkt med de ulike melodiene som sniker seg oppå hverandre, det pussige mellomspillet og det orkestrale refrenget. Dessuten har den et afrikansk-pop tilsnitt med gitar-spillingen, perkusjonen og ikke minst fokuset på vokalen som er drikraften. «No More Stories…» er det man kan kalle en sterk femmer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s