Frøken indiepop av Norge

Gudbrandsdølene var mer opptatt av «knask eller knep» enn å se tre av Norges mest spennende indie-band. De oppmøtte fikk oppleve indie-dronningen Anne Lise Frøkendal musikalske imperium.

Konsert I Was A King, Bygdin og Harrys Gym
Felix, Lillehammer

På sølvfat serverte Felix en helaften med tre av våre fremste eksporthåp som høster lovord i de riktige kanalene rundt om i verden. Ufordringen var å få lillehamringene til å forstå at det var her det skjedde. På Lillehammer. Akkurat denne kvelden.

Lett forvirring
Bandmedlemmene dukket opp på scenen i ulike konstelasjoner og kunne gi et litt virrete inntrykk hadde man ikke hørt eller sett bandene tidligere. Det var derfor betimelig når en lettere bedugget publikummer spurte bandet sent på kvelden om «Hvem er det som spiller nå?» hvorpå gitarist/vokalist Frode Strømstad høflig svarte «I Was A King».

Sonisk rus
Jeg regner med at rekkefølgen på bandene på denne turnéen varierte fra kveld til kveld. Men varianten de tok på Lillehammer ble litt pussig siden de begynte med det beste. Harrys Gym åpnet nemlig kvelden, badet i røyk og i sparsommelig rødt lys. Sangene deres ble mektigere i det lille lokalet og ga en sonisk rus. Det var tyngre enn på skiva da trommene fikk mer rom og volum. Det gikk på bekostning av bandets skjøre og forsiktige side; men deres velskrevne og fengende sanger som GD trillet terningkast 5 på tidligere i år, stod like godt.

Pulsen av Rondane
I hjertet av Norge ligger innsjøen Bygdin ved foten av Galdhøpiggen. Der ligger den vakker og stille. Slik høres også elektro-duoen med medlemmer fra 120 Days ut. De plasserte seg ute i salen med et lite bord med sine elektroniske remedier og en liten søt bordlampe som kunne ha tilhørt tante Bossa fra Sunnmøre. Bak de strømmet lyden av tidløs endeløshet ut fra høytalerne. Det var pulsen av en vakker, men brutal natur. Og klangen av storheter som de britiske elektro-heltenen Underworld, Krautrock-sjangeren og de tyske elektro-pionerene Kraftwerk.

En tam avrunding
Kvelden fikk seg en liten nedtur med I Was A King. En kunne tro at de hadde svineinfluensa for publikummet plasserte seg på betryggende avstand. Det hjalp heller ikke at det til tider var mer lys i salen enn på scena. Det ble kunstig da musikerene i løpet av kvelden knapt kunne skimtes. Når I Was A King heller ikke gjorde noe ut av seg, ble det tamt. De smellvakre harmoniene mellom Frode og Anne Lise Frøkedal forsvant i mørket og sangene som fører den skotske gitarpop-arven videre fikk ikke det fokuset de fortjener.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s