Grand Island « Songs From Östra Knoll 1:22»

Professor Baltazar

Som den skrullete professoren forsøker rockerne å blande seg frem til et regnbue-serum.

For Grand Islands virile vokal med den hysteriske vibratoen huskes best på deres tredje album. Deres kåthet på å gå nye veier minner om svenske Bob Hund som i en periode mesterlig dro ut der ingen hadde vært før. Bortsett fra Pere Ubu. Eller Gang Of Four. Men nok om utlendinger. Våre egne landsmenn derimot har fått førstesporet «Angelina» til å svinge på radio. Etterveksten på plata er av svakere karakter. Man lytter seg gjennom totalt 10 sanger og rykker til fra halvsøvne når det er blir stille. «The Flood» har et fint refreng, likeledes «Drift Into Violence». At det ikke høres ut som noe du har hørt før er ikke nødvendigvis et pluss. Ikke denne gang. En sportsjournalist hadde karakterisert dette som en utøver som ikke hadde prikket inn formen. De folkrock-aktige, eller hva alt sammen er, sangene med diverse taktskifter og noen ganger, anmasende akkordløp er kun tilstedeværende. Det verken bobler eller smeller inne på laboratoriet. Med «Songs From…» blir det ikke noen regnbue, slik professor Baltazar tryllet frem på barne-TV da jeg var liten. Ikke denne i hvert fall.

Terningkast 3

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s