Gjallartuba

- Lag no´ jazz-støy ´a! Tubaist Kristoffer Lo med blanke messingen.

Skjåkvær Trond Bersu og hans Pelbo smalt inn på VG-lista forrige uke og rakk også å riste lillehamringene med dyp tuba.

Å entre VG-lista på 18. plass som debutant uten TV-reklame i ryggen, står det respekt av. At Pelbo også ligger to plasser foran en annen norsk debutant samme uke; The Pink Robots som har hatt tung hjelp av NRK Petre, sier noe om kvalitetene trioen har. For ikke er det pop. Ei heller rock eller jazz. Det er melodiøst, spilt av jazzmusikere med trøkket fra rocken. En lettere utgave av Morphines baryton-blues rock. Mer poppa enn No Means No. Kort og greit så passet de godt inn på Lillehammers rockeklubb Felix.

Hyl og mobilknips

Ikke noen tvil om at det var jazzmusikere som spilte denne kvelden. For hvor ofte hyler og klapper Felix-publikummet når trommisen drar noen trioler? Kanskje kan det ha noe med at Bersus trommer ikke druknet i grøtete gitarer, slik at trommeskinnet fikk synge seg ferdig mellom hvert anslag? For dette var en konsert fri for gitarer. Kun vokal, tuba og disse «syngende» jazz-trommene som innimellom ble riktig så slemme og bombastiske.

Oppturen

«Har dere det bra, elle´? Kult, det har vi også!» meldte vokalist Ine Kristine Hoem. Med et lite brett med effekter samplet hun sin egen stemme og skrudde den i alle retninger og drev bandet fremover. De kan ikke ha vært annet enn særdeles fornøyde med behandlingen de fikk denne kvelden, trioen fra Trondheim. For en ting er sikkert, veien fra de store oppturene, som denne kvelden, til nedturene er kort. Ine fortalte lattermildt om deres konsert i Lillestrøm noen uker tidligere. I utgangspunktet en under 18 år-konsert, men siden ingen av de møtte opp, slapp de 11 voksne inn, deriblant en svært så danseglad afrikaner og en pratesyk, feit biker.

Overstyrt jazz

Stinn brakke. Fra salen knipset mobilene bilder som om det skulle vært storfolk på besøk. Studenter som danset fremfor å supe alkohol. Er det sånn at Jaga Jazzist hegemoniet endelig er brutt? Er det virkelig sant? Men utover at de begge har medlemmer som har studert jazz i noen år, er det få likheter. For Pelbo kjører mye trøkk. Jazz med bunn. Tuba med vreng. Tuba med effektpedaler og maskiner som sampler og repeterer. Akkurat slik jazz-folka vil ha det; improvisasjon, fritenkning – det å bryte ut av rammene. Skape noe nytt. Og med den mottagelsen de fikk natt til lørdag burde det være en idé å invitere de tilbake på årets Dølajazz.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s